Furua og Furuen

Du og jeg, gren i gren med rot flettet i rot

ved bommen vi vokter vårt kjære borettslag

våre eksotiske cypresser trives ved vår fot

som frø kom de med en fugl av ukjent slag.

Mennesker flytter ut og mennesker flytter inn

unger vokser opp, andre blir gamle og dør

de fleste er glade, noen plages av tungsinn

noen sitter alene, andre er ute i full vigør.

Noen ganger er det full action og mye bråk

som den gangen da herr Olsen i nummer tolv

han gikk berserk og satte fyr på sin egen kåk

kona ble funnet død på sitt eget stuegolv.

Her bor det folk fra nesten alle verdensdeler

og kjærligheten har som kjent ingen grenser

så der kommer det gående to forelska sjeler

han Ali og ho blonde i lårkort og rosa genser.


De mange unge finner hverandre og stifter bo

med lån i bank og unger i barnehage

strøm, husleie og bil, det er godt å være to

i en treroms i tredje, ingen grunn til å klage.

Gjennom et langt liv kjenner vi de aller fleste,

Kjell kommer med trillebagen, han bor i 28D

kan hende en liten ferietur for venner å gjeste

men hvor settes kursen, det er ikke lett å se.


Vi to er plantet her og kan ingen sted fare

men vi rager så høyt at horisonten kan vi skue

noe som mennesker har problem med å klare

de burde lytte mer til vår kloke fredsdue!


Sønnavinden suser i kronene til oss to

kveldssola bader oss i et gulrødt skjær

Vardegrenda borettslag faller til ro

go'natt hvisker furua til furuen,
jeg har deg så kjær!