Du skal (ikke) stjele!

Det er en vemmelig opplevelse å bli frastjålet. Fremmede trenger innenfor din privatsfære, helt inn mot huden din og tar det som er din eiendom. Pengeverdiens størrelse er underordnet den forsmedelige opplevelsen av å bli benyttet som en ting, som et objekt for andres behov. Veien fra å bli frastjålet til å miste hodet er veldig kort. Blir du frastjålet penger av en somalier, ja så stjeler vel alle som kommer fra Somalia? Det samme kan vi ikke si om oss norske, kan vi vel?

Men er det denne ubehagelige opplevelse som har tvunget fram det moralske imperativ «Du skal ikke stjele!»? Neppe. 

Moses ledet jødene ut av Egypt og til det lovede land hvor de begynte å dyrke og holde husdyr. Det ble nødvendig med gjerder og nye lover. Den store lovgiver fikk de ti bud direkte fra Herren, tilpasset den nye tid med eiendomsrett til jord. Paragrafene sa klart fra; du skal ikke stjele, du skal ikke engang få lyst på din nestes eiendom, og heller ikke begjære din nestes ektefelle hans arbeidsfolk eller andre som hører din neste til.

Tyven opptrer i mange skikkelser fra den sofistikerte gentlemans tyv til den lutfattige desperate. Trygdede og pensjonister fristes til butikktyveri siden grunnbeløpet i folketrygden ikke klarer å holde tritt med prisstigningen. Det klarer imidlertid de rikeste som blir endra rikere. I et makroøkonomisk perspektiv er det altså de rike som stjeler fra de fattige. 

Legg til bildetekst

For drøye hundre år siden organiserte arbeidsfolk seg i fagforeninger. Arbeiderklassen gjorde opprør og krevde sin rettmessige andel av bedriftenes overskudd. Kampvåpenet het streik. Av kapitaleiere og øvrige borgerskap ble de stemplet som organiserte tyver. I klassekampens hete ble det satt inn både politi og soldater. I dag er «tyveriet» godkjent som tariffavtaler i arbeidslivet.

Finnes det forhold som forsvarer å fjerne parentesen med innhold?

Vi har vel alle kjent sult. Jeg er sulten! Det er faktisk en ålereit situasjon for de fleste av oss. Da kan vi glede oss til et godt måltid. Vi har kjøleskap med god mat og drikke, vi har fryseboks fylt til randen med alle slags delikatesser. De fleste av oss kan stilne sulten og ete oss gode og mette.

Det må være grusomt å være sulten og ikke ha. Jeg har ikke mat!

Av verdens sju milliarder lever en milliard under kronisk mangel på mat. Hvert sjette sekund dør det et barn på grunn av helseproblemer som følge av underernæring. I følge FN produserer verden mat til ti milliarder mennesker. Det er altså et spørsmål om fordeling.

Hva ville du gjort dersom du tilhørte den fattigste milliarden?

Hva jeg ville gjort? Jeg ville følge budet: Du skal stjele!