Når døden banker på ...

... ikke nødvendigvis på egen dør, men dog så nært at fokus blir automatisk rettet mot fenomenet død. Døden er total og helhetlig, den er langt fra relativ, den er absolutt. Den skal stanse og oppheve det levende og omforme det til dødt materiale.

Døden skal utslette meg for evig og alltid, bare minnet overlever meg, noen år til, kanskje som et bilde i albumet til mine nærmeste. Det går heller ikke an å diskutere med døden om hva som er rettferdig eller ikke, hva som er rett eller galt. Når døden har bestemt seg bryter den seg inn og tar sine liv.

 

Ikke rart vi frykter døden, vi vet jo ikke hva den innebærer. Er det noe på den andre siden? Eller er det kun en bevisstløs tomhet, som en del av det store hjulet? Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Siden vi mennesker er bevisste på våre liv, så er vi også bevisste på døden. Vi vet at vi skal dø. Da er det jo en selvfølge å ta fantasien i bruk og lage seg etter døden forestillinger, himmel eller helvete... 

Religionen har gitt mange trøst i tunge stunder, særlig når døden banker på. Men religionen har også sin pris, den har forkvaklet og forringet menneskers liv opp gjennom historia, og fortsetter med det den dag i dag.

 

Angsten for å dø er en naturlig følelse hos oss mennesker. Men gjelder den andre livsformer? Det kan jo tyde på det; flua flykter fra det drepende slaget, antilopen flykter fra løva, og løva flykter fra oss. Alle er redde for oss. Siden vi troner øverst på næringskjeden dreper vi alt og alle under oss. Og vi dreper ikke bare for matauken sin del, vi tar også liv som en del av vår underholdning, som en sportsgren. Jakt er spennende. Den dagen vi makter å endre vår mentale innstilling til det levende, slik at vi som en type livsform kan identifisere oss med andre former for liv, den dagen er det håp for jordas økosystemer. Døden er sikker, livet er hellig.

 

Ikke bare hellig i seg selv, men særlig som det potensiale den enkelte livsform representerer. Det potensiale som gir kraft til enhver livsform sin selvutfoldelse.

Den som får fisken til å vandre fritt i havet, den som får fuglen til å boltre seg i lufta, den som får ulven til å nedlegge sitt bytte. Den dagen vi gir alle livsformer den samme rett som oss til å utvikle og utfolde sitt særegne livs potensiale, den dagen åpner vi buret og slipper fuglen løs. 

Gjennom millioner på millioner av år har livet utviklet seg på denne planeten. Arter har oppstått og arter har gått til grunne. Det som kjennetegner vår tid er imidlertid det hurtige tempoet som vi mennesker utrydder andre livsformer på. Med hvilken rett gjør vi det?

 

Selv våre egne barn behandler vi respektløst og lar døden hente dem i ung alder. Hver dag dør 4100 barn under fem år fordi de ikke har tilgang til rent drikkevann. Akkurat det kunne vi rikfolk ha gjort noe med og jaget døden på dør. Men vi har jo mer enn nok med vår egen livsutfoldelse og håper på at når døden banker på vår dør så ønsker vi den velkommen siden vi da er så mette av dage.