The American Dream?

Det er vel naturlig å vende blikket mot USA når vi nå har en blåblå regjering med en politisk ideologi som tangerer den amerikanske. Men hvordan står det egentlig til over there? Lever fortsatt den amerikanske drømmen? Eller er den en sagablott, kun en drøm om svunne tider? 

Mye tider på at supermakta er nede for telling og vakler på leirføtter inn i framtida. Vi fikk det tydelig demonstrert under budsjettstriden mellom republikanerne og demokratene. Sistnevnte med presidenten i spissen ville heve USAs gjeldstak slik at landet kunne låne mer penger for å kunne betale sine lån. Dersom USA ikke er i stand til å holde sine kreditorer i sjakk, den største er Kina, vil en global finanskrise bli resultatet, kunne president Obama advare.

Konflikten varte i to uker med en million permitterte statsansatte og stengte statlige institusjoner som resultat.

 

Gjeldstaket ble hevet slik at USAs utenlandsgjeld nå har passert 1700 milliarder dollar. Med dagens kronekurs tilsvarer det 100300 milliarder kroner, 100 billioner som er 21 ganger større enn vårt «Pensjonsfond utland». USAs utenlandsgjeld er nå 103% høyere enn landets samlede produksjon av varer og tjenester, altså større enn landets bruttonasjonalprodukt, BNP. Noe av forklaringen til denne tragiske og kritiske situasjonen ligger i statens indirekte subsidiering av det amerikanske næringsliv. For å kunne være konkurransedyktig må arbeidskjøperne, det vil si kapitalistene, underbetale sine ansatte. Lønningene er ikke til å leve av, rundt 50 kroner timen og som oftest i en deltidsjobb. Staten holder imidlertid liv i disse gjennom Supplemental Nutritional Assistance Program (SNAP), som på folkemunne kalles matkupongprogrammet.

Hvor mange? Nå har 47 millioner amerikanere krav på matkuponger siden de lever på en inntekt lavere enn FNs definerte fattigdomsgrense. Det er 15 prosent av landets befolkning på 314 millioner innbyggere. Det maksimale beløpet til matkupongen for en familie på fire personer er 3600 kroner i måneden, hvilket bare rekker til diverse varer og til planter og frø som gjør det mulig å dyrke mat, men ikke nok til varme måltider.

Seks prosent av de 73 millioner amerikanske arbeidere som jobber for timelønn fikk utbetalt den føderale minstelønnen på 40 kroner timen!

Det hjelper lite å opprette nye jobber når folk ikke kan leve av dem. Økningen av antall jobber har skjedd i de lavtlønnede yrkene. Det er en minimal økning i yrker med middels inntekt, mens høyere betalte arbeidsplasser har forsvunnet.

 

Jeg tror jeg sier meg enig med forhenværende statsminister, Jens Stoltenberg, etter sitt siste besøk i USA:

- En av de klareste og sterkeste konklusjonene var at den amerikanske drømmen er nærmere virkeligheten i Norge enn i Amerika. Det enkelte menneskets mulighet til å leve det livet det selv ønsker er vesentlig større i et av de skandinaviske landene. Den sosiale mobiliteten er mye større i Norge enn i USA. Mulighetene til å få utdanning, arbeid, god inntekt uavhengig av foreldrenes inntekt og utdanning er vesentlig større hos oss enn i USA.

For egen del legger jeg til: Ja, enn så lenge...