Trenger vi mattefaget, egentlig?

Så lenge vi har eksistert har vi hatt evnen til å vurdere fysiske størrelser, være seg avstand, tyngde eller hastighet. Denne egenskapen ligger innbakt i våre gener og blir perfeksjonert gjennom praksis, som for eksempel under jakt. Da mennesket lærte seg å anskueliggjøre sine vurderinger, ble matematikken født. Først primitiv som streker i sand til det avanserte titallsystemet vi bruker i dag, over hele verden. Med tall, symboler og enheter ble det mulig å kvantifisere virkeligheten for derigjennom å vurdere kvaliteten. Skal, skal ikke? God, eller dårlig?

Læring og perfeksjonering gjennom praksis har vært den grunnleggende måten som mennesket har tilegnet seg kunnskap på opp gjennom historia. Først i senere tid sperrer vi de nye generasjoner inne i store bygninger, skjermet fra virkelighetens verden. 

Skoler kalles de. Praksis erstattes av teori beskrevet i bøker, der virkeligheten symboliseres og simuleres. Siden matematikken er forankret i virkelighetens verden, i naturen, blir det kunstig å isolere den som et fag for seg.

Hva er vitsen med matte?, spør elevene. Og spørsmålet er absolutt berettiget! Elevene får jo ikke oppleve vitsen med matte i det virkelig liv, være seg i butikk, i bank, på bondegård o.l. Et byggeanlegg med heisekran og gravemaskin, for eksempel, dekker det meste av pensumet i grunnskolens matematikk!

Alternativet er da å integrere matematikken i skolens øvrige fag. Og det på en slik måte at det er tvingende nødvendig å tilegne seg kunnskap i matte for å komme videre i de respektive fag, være seg i samfunnsfag og naturfag eller i håndverk og matlaging. Eksempelvis må statistikk læres i deler av samfunnsfaget, naturfag krever kunnskap om funksjoner og grunnleggende formler, algebra er nødvendig i håndverk og matlaging osv. 

Konklusjonen blir at matematikken gjennomsyrer våre liv i de aller fleste relasjoner. Da gis eleven i alle fall en mulighet til å forstå vitsen, hvilket er den helt grunnleggende motivasjon for læring.

 

Med matematikkens hjelp kan vi lage oss anskuelser og forskjellige perspektiver. Eksempelvis ble det på nyhetene opplyst at vi kaster 377.000 tonn spiselig mat i året, her til lands. 70 % av dette matberget stammer fra våre husholdninger, ca. 260.000 tonn, det vil si over 50 kilo på hver og en av oss. La oss tømme maten på gressmatta til vår nasjonale stadion, Ullevål. Hvor høyt gjerde trenger vi da?

Det er rimelig å sette gjennomsnittlig tetthet til mat lik 1, det vil si tettheten til vann. Da får vi at 260.000 tonn tilsvarer et volum på 260.000 kubikkmeter. Hele gressmatta på Ullevål stadion har et areal på 8000 kvadratmeter. Formelen for volum er som kjent areal ganger høyden, V = A*h. Siden alle formler er ligninger får vi h = V/A. Da er det bare å dele;

h = 260.000 m³ / 8000 m² = 32,5 m. Det vil si et gjerde på høyde med ei høyspentmast!

Eksemplet viser hvordan vi med matematikkens hjelp kan kvantifisere, for derigjennom å kunne vurdere det kvalitative. 
I dette tilfelle kvaliteten til det norske folk...