Åssen blir det i framtida, tru?

Det vanskeligste er å spå om framtida, heter det. Men selvsagt er det mulig å gjøre seg noen tanker basert på hva vi vet i dag, og hva som sannsynligvis vil skje i morra. De fleste gjør vel det, enten de er unge eller gamle. De unge for å planlegge, de eldre for å tenke seg livet til sine etterfølgere. Slike som meg. Og jeg er faktisk litt lei meg.

For å ta det alvorligste først, nemlig forholdet mellom utslipp av klimagasser og menneskehetens største utfordring; å redde planetens økosystemer. Den kampen er forsåvidt allerede tapt. Nå gjenstår det bare å begrense skadene i størst mulig grad.

Men det er vanskelig å se noen lyspunkter i så måte. Utslippene øker jamt og trutt år for år. Selv Tyskland som rangerer høyest i å utvikle fornybare energikilder øker sitt energiforbruk med kulldrevne kraftverk. USA har funnet enorme mengder skiferolje så de kan selge ut billig kull til Europa, og Europa kjøper.
 

FNs klimapanel, IPCC, krever i sin tredje delrapport at 75 prosent av verdens kull- og oljereserver må bli liggende. Det internasjonale energibyrået, IEA, følger opp med tilsvarende krav. Underforstått dersom vi skal unngå total kollaps i planetens klimasystemer. Åssen skal vi klare det? Tenk bare på Kina og India.

Skjønt vi trenger ikke tenke lenger enn til oss sjøl. Norge har forpliktet seg gjennom klimaforliket å redusere CO2 utslippene med 17 millioner tonn, ca. 30 prosent, i løpet av fem, seks år. For å komme et stykke på vei har et stortingsflertall funnet ut at en del plattformer i Nordsjøen, på Utsira platået, kan delvis drives med elektrisk kraft fra land i stedet for energi fra egenprodusert gass. Den gassen som da frigjøres vil selvsagt bli solgt til kontinentet og bli forbrent der med tilsvarende utslipp av karbondioksid. Er det en klimavennlig politikk?
 

I Indonesia er regnskogen redusert med 8 millioner hektar, et område på størrelse med hele Østlandet, og erstattet med palmeolje plantasjer. Avskogingen er så dramatisk at den gjør Indonesia til verdens tredje største land i forhold til utslipp av klimagasser, bak Kina og USA. Norge og oljefondet har profittert stort på produksjonen av palmeolje. Rundt 70 prosent eksporteres til USA og Europa. Her ender den opp i såpe, kjeks, sjokolade og potetgullposer, også i norske handlekurver. Nå oppfordrer vår regjering, med miljøministeren som talerør, å øke importen av palmeolje. Logikken er at når skaden først er skjedd, er det like greit å holde liv i de plantasjene som allerede finnes. For i Indonesia kjenner de ikke til ordtaket «mye vil ha mer og fanden vil ha fler», eller?

 

Innvandringen til Norge vil fortsette, heldigvis. Vi trenger teknologer, leger og ingeniører, være seg fra India, Polen eller Romania. Så får de bare finne seg i å starte med romvask på hotell eller rumpevask på sykehjem. Når de behersker norsk muntlig og skriftlig, samt har kjennskap til nynorsk og samisk, ja da får de kanskje kvalifiserte jobber. Men dersom de i tillegg roper hipp hurra på 17. mai, ikledd bunad made in China, ha bestått hallingkast og fått diplom fra rosemalingkurset, ja da er de sikret jobb i kongeriket Norge. Velkommen skal de være!