Change = Forandring = Diktatur?

Parolen til president Barack Obama under valgkampen var Change. Han ville gjøre en forandring og endre samfunnets kurs. Avgjørelsen var spesielt begrunnet i den økende og irreversible økologiske krise menneskeheten nå står midt oppe i. En krise som endrer planetens klima, og det til det verre. Noe som ikke minst har rammet Nord Amerika. At årsaken ligger dypt forankret i den ideologi og praksis som forutsetter materiell vekst med tilhørende forbrukshysteri, er det imidlertid vanskeligere å få forståelse for. Og på det området er ikke USA alene!

Det store dilemmaet er derfor om vi mennesker skal ta ansvar og gjøre en forandring, eller om vi bare skal la «humla suse» og overlate forandringen til naturen selv, med de skrekk scenarier som hører til. Men i kampen for en politisk kursendring har miljøorganisasjonene feilet noe i sin propaganda. Det brukes ofte uttrykk som «skru igjen», «redusere», «slutte med» o.l, som om det ligger noe negativt i det. Men det er jo helt omvendt, de nødvendige endringer i materielt forbruk og livsstil skaper jo et mer positivt liv, en bedre livskvalitet!

Den som for eksempel røyker, eller har røkt, vet om den kronisk dårlige samvittigheten som skyldes viten om at det en gjør er dumt, dyrt og helseskadelig. Det samme med oss samfunnsmennesker, vi vet at vårt høye forbruk og materielle levestandard skader vår jord og er en trussel mot kommende generasjoner. Dessuten er det ikke sunt å leve på tvers av vettet sitt!

Herved utnevner jeg meg sjøl til diktator for en dag. Jeg trenger ikke mer tid for å ta noen enkle grep i riktig retning:
- Privatbilismen blir behovsprøvd med prioritet til barnefamilier og til folk ute i distriktene. Samtidig utbygges det kollektive transporttilbudet som gjøres gratis og finansieres over skatteseddelen.

- Hyttepalasser på fjellet med varmekabler i oppkjørselen og oppvarmet garasje må forbys. Likeledes skal boligflaten vurderes ut fra en persons reelle behov, kanskje 40 kvm/person? Dette for å redusere det vanvittige luksusforbruket av energi.

- Starte en kampanje rettet mot arbeidstakere og næringsliv for å korte ned avstanden mellom hjem og arbeidsplass. Det er meningløst å transportere seg sjøl tvers gjennom byen eller pendle til nabobyen når samme jobben finnes rett rundt hjørnet.

- Arbeidsledighet er sløseri med menneskelige ressurser og helseskadelig. Siden produksjonsvolumet må ned innføres 6 timers dagen, gjerne med fleksible skiftordninger.

- Klassekampen, mellom de som selger sin arbeidskraft og de som kjøper arbeidskraft, skal ikke lenger ha som formål å øke inntekt, kjøpekraft og forbruk. I stedet blir begge parter tvunget til, gjennom lov, å planlegge produksjonen, dets kvalitet og volum, ut fra en bærekraftig utvikling og økologisk fotavtrykk.

- Det skal ikke bygges en meter lenger vei i Norge. I stedet skal eksisterende veinett rustes opp og vedlikeholdes for samme budsjett. Bompenger er bra ut fra prinsippet om at den som bruker bør betale.

 

Okei, siden jeg egentlig er tilhenger av demokrati, skal jeg gi fra meg makta. Men unnskyld at jeg spør: har folk flest fått det verre eller bedre?