Gud eller Darwin?

I begynnelsen var det bare Gud, for meg også. Med søndagsskole og religiøse lærerinner ble det helt naturlig i barndommens verden. Jeg så det jo sjøl, bilder av skapelsen med både Eva og Adam, og slangen selvsagt. Slangen lå og lurte oppe i treet, det som ikke skulle røres. Jeg fikk gullstjerne i boka fordi jeg hadde vært så flink å tegne samme bilde. I tillegg hadde jeg pugget Fadervåret som måtte bes hver kveld, for sikkerhets skyld.
Men tror nok jeg glemte det noen ganger, ble vel fortrengt av andre og mer alvorlige saker. Tja, det kunne for eksempel være fotballkampen neste dag nede på løkka, eller hvordan finne nok tomflasker under tribunen på stadion for å pante i femører. Det kostet å være kar når en skulle kaste på stikka med de store.

Og begynte jeg å tenke på Eva, ho som bodde nederst i gata, ho med det lange, lysegule håret, ho som lignet nøyaktig på en engel, ja da ble det ikke mye Fadervår den kvelden.

 

Årene gikk, og med dem avlæring og tillæring, fra Gud til Darwin. Darwins lære om livets utvikling gjennom det naturlige utvalg var basert på vitenskapelig dokumentasjon. De individer som ble født med spesielle fordeler, de som førte sine gener videre la grunnlaget for nye varianter og nye arter. Men disse positive mutasjoner er statistisk sett bare 1:1000. 999 av 1000 mutasjoner fører til tap i kampen for tilværelsen.

Men du verden hvilket mangfold av arter og individuelle varianter den blå planeten allikevel har tryllet fram i årenes løp, i løpet av 3500 millioner år.

 

Ta for eksempel elefanten. Det er vel lite sannsynlig at en fullt utviklet elefant med ei lang nese skulle dukke opp sånn helt plutselig? Med ei nese som elegant kunne plukke bananer fra palmetrær og putte i munnen, med ei nese som kunne fjerne rusk fra øyekroken? I så fall ville vel den elefantungen ha skremt vettet av mora si som et vanskapt misfoster?

Og dersom snabelen er et resultat av en evolusjonær utvikling over millioner av år ville den vel på et tidspunkt være mye kortere enn i dag. Ja, så kort at den ville dekke over munnen og gjøre det umulig å ta til seg føde, altså ensbetydende med død og undergang. Eller har en Skaper hatt en finger med i spillet for å lage noe som var litt kult, lissom?

Og hva med edderkopphunnen «Den sorte enke», ho som spiser opp hannen etter overstått parring? Evolusjonsmessig må det vel også her oppsto et problem med tiden, arten vil vel gå tom for hanner, eller? Eller står det også her en Skaper bak, en med humor, en med skikkelig galgenhumor? Men da er det ikke godt å vite hvilken djevelskap en slik Skaper kan finne på, også med oss.

Er han ansvarlig for en Adolf Hitler eller en Josef Stalin for eksempel? Eller for de mer moderne utgaver som IS, de som ynder å skjære hodet av folk på direkten, eller Boko Haram som nødvendigvis må utrydde jentunger, men bare de som går på skole altså. 

Eller er vi mennesker også kun et evolusjonært produkt? Ja, nå ble jeg sannelig i tvil sjøl, Gud eller Darwin? Jeg tror jeg velger begge, for sikkerhets skyld. Det kalles helgardering...