Unnskyld, kan jeg få spørre deg om noe?

Når du står og ser på månen, så er månen virkelig der. Enig? 

Men når du snur ryggen til og ikke lenger ser på månen, er da månen fortsatt der?

Sannsynligvis vil du svare ja, men det kan du ikke være helt sikker på. For den månen du påstår er der fortsatt, den er nå inne i ditt hode som elektrokjemiske impulser. Det vi kaller hukommelse. Og skulle det falle seg slik at du ikke ser på månen over veldig lang tid, så lenge at impulsene lades ut, ja da har månen din gått i glemmeboka, og for deg eksisterer det ikke lenger noe som heter måne. Enig?

Et stort tre blir hugget ned i skogen. Lager det lyd? 

Ja, vil du svare, det går over ende med et brak. Det vet du fordi du har vært der og hørt når treet faller. 

Så spør jeg deg; lager treet også lyd når du ikke er tilstede? 
Det er jo riktig at treet setter lufta i bevegelse med bølger som kan danne lyd. Men siden det ikke er noen trommehinner tilstede som kan tolke luftbølgene som lyd, så går det vel helt stille for seg, eller?

Det er med andre ord deg som en livsform med en egnet bevissthet som «skaper» både månen og braket i skogen.

Bevisstheten er et produkt av dine sanser, kunnskaper, hukommelse og fantasi. Enig?

Alle disse faktorene er forskjellig for hunden din, den har en helt annen bevissthet.

Blant annet vil den med sin million ganger sterkere luktesans lukte treets blomster lenge før du aner at det eksisterer et tre med blomster. Så når du går tur med hunden din går dere i hver deres virkelighet, i hvert deres univers. 
Så kan vi jo spørre hvilket univers lever høna i?

Dette er alvor. 

Vi vet at i den subatomære verden, der hvor alle elementærpartiklene befinner seg, kvarker, elektroner, myoner etc, er som ei suppe hvor det er umulig å bestemme den enkelte partikkelens faktiske posisjon fordi partikkelen blir påvirket av den som observerer. Først under observasjonen får suppa en struktur, en virkelighet (spennende lesning: dobbeltspalte-eksperimentet med elektroner).

Like mystisk er egenskapene til tvillingfotoner, det som kalles sammenfiltring. 
Fotoner som er bærere av lyset opptrer som tvillinger. Disse tvillingene har hver sin motsatte vinkel. Dersom vi endrer vinkelen til det ene fotonet, endrer tvillingen sin motsatte vinkel også. Og det skjer momentant uansett avstand, gjerne på hver sin side av universet. Det er altså ikke lyshastigheten i vakuum som er den raskeste. 
Men hva slags spontan kommunikasjon er det mellom disse tvillingene?

Stephen Hawking påstår at sjansen for at akkurat vårt synlige univers skulle oppstå under Big Bang er som en på flere milliarder. En hel rekke kritiske faktorer måtte bli tilfredsstilt under og etter smellet inkludert de fire fundamentale naturkrefter som er forutsetningen for liv i universet. 

Jeg tenker på den svake og den sterke kjernekraften sammen med gravitasjonen og elektromagnetismen. 

Så det må være lov å spørre; 
Er universet skreddersydd for å kunne skape liv? 

Er det livsformenes bevissthet som former virkeligheten? 

Eller kanskje det er en vekselvirkning mellom livets bevissthet og en kosmisk bevissthet?

Ja, hvamenerua?