EIERSKAPSDEMOKRATI = SOSIALISME?

Det er vel like greit å svare med en gang; JA. Men det som gjør begrepet «Eierskapsdemokrati» så interessant er hvem som lanserer det og hvorfor det blir lansert nå.

For å ta det siste først så er det en stadig voksende erkjennelse av at den politiske liberalismen med tilhørende aggressiv kapitalisme er destruktiv for natur og mennesker. Vi står med andre ord ovenfor et økonomisk og økologisk sammenbrudd.

Og det er ingen hvem som helst som erkjenner dette. Det er vår tids fremste filosofer og økonomer. (Karl Ove Moene, Thomas Piketty, James Mead, John Rawls, Trygve Haavelmo m.fl.)

Et naturlig filosofisk spørsmål er; Hva er betingelsen for at et samfunn skal bli mest mulig rettferdig? Underforstått dersom vi ønsker at samfunnet skal fungere mest mulig rettferdig, hvilket jeg tar som en selvfølge.

Et slikt ønske krever at alle starter på den samme startstreken i livets løp, at alle i samfunnet har like sjanser for å skape seg det gode liv. Det betyr også at alle skal ha like muligheter for å delta i organisasjoner, i politisk virksomhet og i ferie- og fritidsaktiviteter. Og det er her økonomene kommer med sine advarsler.

Det er nemlig slik at Vestens privatkapitalisme resulterer i en enorm skjevfordeling av samfunnets verdiskaping. Kapital og formuer hoper seg opp hos noen få kapitaleiere og deres lakeier. Klasseforskjellene øker og gir dermed landets innbyggere ulike muligheter i livet sitt. Det igjen skaper sosiale spenninger og politisk uro som i verste fall kan føre til borgerkrig. Når noen få hundre kapitalister eier like mye som halve jordas befolkning, så er det en krigserklæring.

Våre fremste økonomer oppfordrer derfor politikerne til å føre en skattepolitikk som gir en rettferdig fordeling av samfunnets verdiskaping og samtidig sørge for en bærekraftig produksjon. Det vil si stikk motsatt av det som skjer her til lands.

Eierskapsdemokratiet skal erstatte den destruktive privatkapitalismen med forskjellige former for arbeiderstyrte bedrifter. Eierskap til produksjonsmidlene vil gi «den ansatte» tilbake råderetten over eget liv som produsent og konsument i en og samme person. Det er jo slik vi mennesker har levd og overlevd gjennom millioner av år. For det er jo faktisk sånn at «den som har skoen på vet best hvor skoen trykker».

Samtidig gjør Eierskapsdemokratiet det mulig å velge et lederskap ut fra kunnskap og klokskap uavhengig av størrelsen på pengesekken.

Et aktuelt eksempel:

Vi vet at kapitalen hoper seg opp hos eierne av lakseoppdrettene. Og vi vet hvor skadelig oppdrettet er for både mennesker og natur.

Men ville et arbeidereid lakseoppdrett, et kooperativ, fortsette i samme sporet når Mattilsynet advarer deres barn og gravide kvinner om å spise produktet oppdrettslaks? Jeg vil garantere at produksjonen av laks ville da finne helt andre veier for å unngå konsentrasjon av tungmetaller og unngå ubotelig skade på havets økosystemer. Kort sagt Eierskapsdemokratiet gjør det mulig å skape et bærekraftig samfunn slik de fremste økonomer foreslår. 

Sosialisme kalles det også...