Kampen mellom systemets kritikere - det store flertall og systemets forsvarere - det lille mindretall, tilspisser seg. Det
store flertall består av «folk flest» over hele verden, bønder og
arbeidsfolk, byråkrater, minikapitalister, kulturarbeidere etc.
Bonden i Tanzania, kassadama i New York, bussjåføren
på Toten, matrosen på tankskipet, alle har i dag tilgang på
dokumentasjonen til en samlet vitenskap. En dokumentasjon som
forteller at vi holder på å ødelegge planeten vår med sammenbrudd
i økosystemer der tusenvis av arter blir satt på «Rødlista over
utrydningstruede». Men takket være moderne kommunikasjonsmidler er
menneskeheten for første gang samlet over en felles utfordring;
ta vare på planeten vår!
Systemets forsvarere er riktignok
få i antall, men er til gjengjeld enormt sterke med sine økonomiske
og militære muskler. De sitter i verdens regjeringer, i styrene til
de globale selskapene, i bankvesenet, i det «militær-industrielle
kompleks», i petroleumsindustrien etc. De tilhører verdens rikeste og mektigste elite.
Men det synes som eliten begynner å forstå at deres
privilegier, skapt av en bevisstløs vekstøkonomi, er satt under
lupen. Det settes spørsmål ved, også av Forente Nasjoner, om
profitthunger og grådighet kan fortsatt være den dominerende
drivkraften i verdensøkonomien. Konsekvensene viser seg nå å bli
for destruktive, med for mange «vippepunkter» som har nådd «the
point of no return».
Og kampen hardner til. På den ene siden tar
skoleelever over hele verden til gatene hver fredag og demonstrerer
med krav til verdens ledere om å føre en reell politikk mot
klimaendringer.
Det er jo egentlig rett og slett pinlig at 15-16
åringer skal påta seg et sådant ansvar. Hvor er deres
foreldre?
På den andre siden settes det inn desperate mottiltak.
Flere av verdens regjeringer underslår vitenskapelige rapporter om
miljø og klima. Nylig er det avslørt at president Donald Trump og
hans administrasjon har for vane å bestille «vitenskapelige
rapporter» som underbygger egen klimafiendtlige politikk.
Korrupsjon er en normal del av storpolitikken.
Her hjemme krevde daværende fiskeriminister Per
Sandberg (FrP) at forskerne ved Havforskningsinstituttet skulle
levere positive rapporter om oppdrettsnæringen!
Statsråder sminker rapporter og statistikker, og de
serverer regelrette løgner.
I den mørkeblå regjeringa har det
sittet tre energiministre fra Fremskrittspartiet, samtlige har strøket ordet
«klima» fra departementets årlige instruks til Oljedirektoratet.
Det stinker av dobbelmoral med et statsbudsjett som er bekymret for
regnskogen samtidig som regjeringa skal øke innblandingen av
palmeolje i bilenes drivstoff fra 12 til 20 prosent. Og regnskogene
brennes ned til fordel for flere plantasjer.
I statsbudsjettet går det fram at utslippene av
klimagasser neste år skal ned til 51,0 millioner tonn. Det er
faktisk 0,2 millioner tonn mer enn det regjeringa la opp til
for ett år siden!
Allikevel betegner regjeringas klima- og
miljøminister, Ola Elvestuen (V), statsbudsjettet som «tidenes
grønneste budsjett», og det til tross for at det peker mot brudd på
klimamålene både for 2020 og 2030.
Hvordan kan en statsråd påstå
noe sånt når samtlige forskere på miljø og klima har gitt
statsbudsjettet tittelen «Klimakræsj»?
Ja, hvor skal det
ende? I et demokrati er det faktisk du og jeg som bestemmer det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar