En faktablogg MOT VINDKRAFT!

Nei til vindkraft er for det meste begrunnet med sterke følelser bundet til moralske og estetiske synspunkter. Men de viser seg å være ganske så utilstrekkelig i kampen mot vandaliseringa av den storslagne, norske natur. 

Så utilstrekkelig at myndighetene med et skuldertrekk fjerner demonstrantene med politiets hjelp!

Hva så?

Jo, motstanden må i enda større grad ta i bruk argumenter som viser til vindturbinens teknologi og dens forhold til naturlover. Det viser seg nemlig at en mer elendig form for strømprodusent skal du lete lenge etter.

Det er derfor viktig å vite at..

At1:  Produksjonsfaktoren til en vindturbin bestemmer hvor mye den egentlig er i bruk i løpet av et år. Maksimal produksjonsfaktor er i Norge 0,3, på verdensbasis 0,24, i Tyskland 0,2. I Norge vil en vindturbin derfor produsere strøm tilsvarende kun maksimalt 365*0,3 = 110 dager i året.

At2:  Produksjonsfaktoren bestemmes av vindens styrke og varighet, av Betz's lov, av vedlikehold, ising etc. Vindturbinen starter ved 5 m/s = 18 km/h = lett bris og stenges ned ved vindhastigheter over 14 m/s = 50 km/h = liten til stiv kuling, og det for å unngå mekanisk skade. I følge Betz's lov kan vindturbinen fange opp og omforme maksimalt 59 prosent av vindens energi.

At3:  Energiovergangen fra mekanisk turbin til el-generator, fra generator via transformator til kabler og linjenett avgir et tap av energi på nær 50 prosent. Virkningsgraden er med andre ord 50 prosent (en vannturbin har en virkningsgrad på 95 prosent).

At4:  I 2019 ble det produsert 5,5 TWh fra vindkraft i Norge med en samlet installert effekt på 2444 MW. 2444 MW gir en teoretisk mengde energi på 2444 MW*24h*365dager = 21.409.440 MWh ≈ 21,4 TWh. Produksjonsfaktoren blir da 100*5,5/21,4 = 25,7 prosent ≈ 0,26. Vindkraftverkene har med andre ord kun vært i drift tilsvarende 365 dager*0,26 = 95 dager i året!

At5:  Turbinens rotorblader er bygget av kompositt, det vil si en blanding av plast og glassfiber. I løpet av sin maksimale 20 års levetid vil rotorbladene derfor avgi mikroplast til naturen. Komposittmaterialer kan ikke gjenvinnes, derfor representerer de allerede et stort avfallsproblem.

At6:  Produksjonen av vindturbiner fra mineralutvinning i gruvene til transport og foredling, fra ny transport til installasjon, fra vedlikehold og transport til skraphaugen, krever mye energi med tilhørende utslipp av klimagasser. Hva blir energiregnskapet?

Vi må sette spørsmålstegn ved regjeringas påstander og avkreve dokumentasjon:

               1. Norge trenger vindkraft?

               2. Norsk vindkraftindustri reduserer klimagassutslippene?

               3. Vinkraftindustrien gir arbeidsplasser og inntekter?

                

Svaret på samtlige tre er nemlig NEI, fordi:

Fordi1:  Studier foretatt over lang tid av NTNU, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, viser at myndighetenes planer om å bygge ut 50 TWh vindkraft kan i stedet oppnås med tre alternativer: a) Oppgradering av eksisterende norske vannkraftverk, b) energieffektivisering av norsk offentlige bygningsmasse, c) innføre en to-pris ordning for kjøp av kraft der luksusforbruk på over 25.000 TWh vil få en langt høyere pris. (Kanskje det da blir færre hyttepalasser med oppvarmet garasje og varmekabler i oppkjørsel?).

Fordi2:  Norsk vindkraft reduserer ikke de globale klimagassutslippene slik regjeringa markedsfører i sin enorme satsing på vindkraftindustri. Verden bruker nå 200.000 TWh med fossil energi som øker for hvert år. Norges planlagte bidrag med sine 50 TWh blir derfor nesten lik null, 0,25 promille. Men samtidig øker Norge eksporten av olje og gass til kontinentet som et bidrag til økte utslipp av klimagasser!

Fordi3:  Myndighetenes argumentasjon med at vindkraft gir mange arbeidsplasser er ren løgn. Det er kun under anleggsperioden at det blir noen ekstra arbeidsplasser som i stor grad dekkes av utenlandsk/billig arbeidskraft med corona-disp. Aldri før er det bygd dyrere arbeidsplasser, til ingen nytte!

Fordi4:  Myndighetenes påstand om at vindkraftindustrien skaper samfunnsøkonomisk lønnsomhet er i realiteten en forveksling av bedriftsøkonomisk lønnsomhet. For bedriftene gjøres lønnsomme med en rekke gunstige rammebetingelser i tillegg til sugerøret stukket ned i den statskassa som kalles subsidier.

Vår regjering legger til rette for at vindkraftindustrien skal vokse sjøl om prisen er vandalisering av norsk natur.  Økonomisk vekst er målet koste hva det koste vil, og det inkluderer profitten til de utenlandske selskapene med en eierandel på 62 prosent. 

Da gjenstår det bare å ønske lykke til i kampen for landet vårt.