tirsdag 12. april 2011

Ærlig talt Gud – hva er vitsen?

Nå som livet våkner til liv etter en lang og nesten livløs vinter, er det fristende å filosofere litt over livet.  Hvorfor du valgte å skape det slik det er.  Jo, det er vakkert med de lysegrønne bjerker, klukkende bekker og markblomstene som hilser vår og sommer velkommen.  Det er ikke det jeg tenker på.  Det er greit.  Det er også greit med fugler og dyr som livberger seg av disse vekster, de hjelper jo bare plantene med å formere seg.  Men hvorfor stoppet du ikke der?  Hvorfor måtte du skape dyr som skulle ete disse planteeterne?  Så du ikke at det bare ville skape redsel og gru, drap og pine? 
Skapte du elgen bare for at ulven skulle drepe den og ete den?  Eller skapte du kneleren for å ete sommerfuglen, for i neste øyeblikk selv å bli spist av rovfuglen?  Eller planktonet for å bli spist av reker, som blir spist av torsk som blir spist av mennesker?  For et skrekkens scenario du har satt i gang!
For ikke å snakke om oss, oss som du skapte i ditt bilde!  Det er nesten helt ufattelig, men du Den Allmektige Gode Gud, skaperen av himmel og jord, du bestemte at vi skulle livberge oss ved å ete alt.  Vi ble skapt til å ete nær sagt alt på denne planeten.  Plantene skal høstes og dyra skal drepes.  Ja, vi holder dem tilogmed inne i store hus hvor vi fôrer dem opp så de blir store og fete nok til å etes.  Så drepes de, eller slaktes som det så fint heter, for deretter å sortere dyret i fint, middels og mindre bra kjøtt.  Mindre bra kjøtt, sammen med fettet, blir finmalt og tilsatt en rekke kjemikalier, for deretter å bli presset inn i dyrets egne tarmer.  Pølsene serveres gjerne med lomper, sennep og ketchup.
Ærlig talt, var dette meningen fra begynnelsen av?  Eller gikk noe galt underveis?  Jeg bare spør.  Kunne vi ikke leve av fotosyntesen da?  Slik som plantene?  Det hadde jo vært enkelt å plassere ei lita buske på toppen av hodet, full av klorofyll?!
Nei, du valgte heller å skape løver og tigre så de kunne drepe og ete fredelige, gressende sebraer og antiloper.  Vet du, når jeg tenker etter så blir jeg faktisk redd deg og hele skaperverket ditt!
Og hva med alt det krypet som lever kun for å lage faenskap, unnskyld uttrykket, men hva er vitsen med alle disse maurene som frekt og freidig spankulerer over dørstokken?
Og fluene som surrer rundt desserten din og kiler deg på nesa når du sover, for ikke å snakke om de andre tovingene, mygg, klegg og brems for eksempel.  De som er ute etter blodet mitt!  Kan du fortelle meg hva er vitsen med dem?
Og snart skal avisene med krigsoverskrifter advare mot flåtten.  Det blir flåttår i år også, garantert.  Disse små blodsugende draculaer som eser seg opp fra et par millimeter til nesten to centimeter, fulle av ditt blod!  De varmesøker deg og slipper seg ned fra trærne og kryper inn mot din nakne hud, der biter de seg umerkelig fast og tapper deg for blod.  Ikke nok med det, men de sprer sykdom også på toppen av det hele!  Og hva med de helt usynlige, bakterier og virus?  De som bare skaper sykdom, elendighet og død.  Jeg fatter det ikke!
Er det ikke din skyld?  Jo, det har jeg lært.  Og det belæres fortsatt om skaperverket ditt.  Er du i tvil så ta deg en tur inn i ditt eget hus, så får du høre.  Ja, naturen er nådeløs og grusom heter det, så det er lov å spørre om du var ved dine fulle fem?  Eller hadde du kanskje tatt deg en tår for mye over tørsten...?