Kjells HVAMENERUA?: HYDROKARBONER - og det GRØNNE skifte

tirsdag 4. oktober 2022

HYDROKARBONER - og det GRØNNE skifte

Navnet røper at

stoffet består av atomene hydrogen H₁ og karbon C₆ som et resultat av døde planter og dyr satt under høyt trykk og høy temperatur gjennom millioner år.

Det enkleste hydrokarbonet er molekylet metan med ett karbonatom og fire hydrogenatomer CH4, så følger etan C2H6, propan C3H8, butan C4H10 etc.

Siden denne ressursen er produsert med «fossile metoder», er den også en ressurs på lager og vil derfor med nødvendighet måtte gå tom, med tiden.

Hydrokarboner som kull, olje og gass

er svært energirike og forbrenner med høy temperatur til glede for både industri, hus og hjem. Forbrenningen er en kjemisk reaksjon som avgir gassen karbondioksid, CO₂, og det som en naturlov.

Siden industrialiseringa er det omsatt enorme mengder med hydrokarboner, og med det enorme mengder med CO₂ avgitt til atmosfæren. Ved utgangen av 2019 er det produsert 52,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, mer enn en fordobling bare siden 1970.

Allerede i 1896, ved kjemiprofessor Svante Arrhenius, ble det påvist at hydrokarbonets avgasser til atmosfæren fører til en økt gjennomsnitts temperatur i klimaet, kalt Drivhuseffekten.

«Parisavtalen» fra 2015

Verdens politiske ledelse med FN i regien, klimapanelet IPCC, prøver febrilsk å redusere mengden klimagasser, men må innse at slaget er tapt. Foreløpig øker nemlig volumet av drivhusgassene til stadig nye høyder.

Avtalen skulle føre til en massiv satsing på fornybar teknologi som vindturbiner og solcellepaneler i håp om å begrense temperaturstigningen til 1,5 ° C

Den vonde erkjennelsen:

Industrien som omhandler produksjonen av fornybar teknologi fra gruvedrift til
avfallshåndtering (maks levetid er 20 år) krever store naturressurser og kapital, og avgir så store mengder drivhusgasser at vi nå opplever en akselererende kollaps i flere økosystemer.

Hele fornybar industrien med klima som begrunnelse er for lengst avslørt som et gigantisk løft for kapitalens umettelige behov for profitable investeringer, og det på bekostning av voldtekten på vår vakre planet.

Kina tar konsekvensen

og stopper alle subsidier til den fornybare industrien med sine vindturbiner og solceller, og det til tross for at det er Kina som er verdens ledende i den industrigrenen.

Årsaken ligger nok også i knappe ressurser som for eksempel i forhold til sjeldne jordarter, hvilket er hevet opp på det geopolitiske planet.

Fornybar teknologi må nå konkurrere med kommunikasjonsteknologi som mobiltelefoner og satellitter, og som avansert våpenteknologi, den som bare øker i omfang.

Det er noe som heter «den gyldne middelvei», skal vi prøve den? Hva mener du?