Ni måste vara helt tokiga!

Jeg satte meg ved det eneste ledige bordet. Etter en stund kom ei ung søt serveringsdame og spurte hej, hva skulle Ni beställa? En halvliter pils takk, svarte jeg og tenkte at det stort sett bare er svensk betjening på barer og restauranter nå for tiden. Og kanskje særlig her i Sandefjord hvor to rederier sørger for seks daglige avganger til Strømstad!

Servitrisen kommer snart tilbake med den etterlengtede halvliteren, den med dugg på utsiden og skum på toppen, den som lesker deg kaldt nedover strupen mens du søker dekning for sola bak den store parasollen på en av byens mange utecaféer. Men servitrisen kommer ikke alene. Nei, hun har følge med tre andre damer, unge damer. Og alle fire snakker svensk, forstås. Kan vi sitta ner vid ditt bord?

 

Damene er fra Gøteborg, jeg husker ikke riktig navn, men la meg kalle dem Nina, Tina og Stina. Tre sykepleiere, tre av over 22.000 svenske sykepleiere her til lands.

Jeg har også vært gøteborgare, sier jeg stolt. Jeg tok ingeniørutdanning ved GT og bodde på Västra Frölunda. Verkligen? Ja, og i to sommersesonger jobbet jeg på havna, kjørte stor diesel gaffeltruck og losset båtene til McCormick Line. Jaha.

Akkurat det imponerte visst ikke så mye. Men da jeg fortalte om min debut som truckkjører, lo Nina, Tina og Stina hjertelig. Jeg bommet nemlig på pallen og kjørte gaflene inn i sekkene, sukkersekker! Da lærte jeg to nye svenske ord, nemlig norrbagge og svimling.
 

Hvorfor kommer så mange svensker til Norge? Vi har hög arbetslöshet i Sverige, och vi tjänar mycket bättre här, forklarer damene som har bestilt hver sin cola. Alt är bätre här! 

Jeg kunne ikke dy meg, så jeg minnet dem på at det syntes ikke flertallet av det norske folk i fjor, da de byttet regjering. Ja, varför det, egentligen?

Tja, de borgerlige partiene fortalte oss under valgkampen at Norge var helt ute av kurs. Ingenting fungerte skikkelig, hverken helsevesen, utdanning, innvandring, kultur etc. Jamen, Norge har ju nästan ingen arbetslöshet, ni har budgetöverskott och 5000 milliarder kronor på bok. Og så hadde ni en mycket stilig statsminister, han Jens, fniser damene. Han var bara jättegod under og efter den tragiska terroren 22. juli. Så ni ville inte ha han länger! Har ni fått det så mycket bättre nu då?
 

Mye bedre, svarte jeg med et ironisk glimt i øyet. Allerede etter kort tid i regjering ble arveavgiften avskaffet og formuesskatten ble senket til stor glede for de rikeste her i landet. Jaha. I tillegg, fortsatte jeg med et muntert smil, får vi sånne primærgoder som utvidet ferdsel med snøscooter, tillatt med segway, søndagsåpne butikker, åpne vinmonopol på helligdager, salg av øl og sprit fra gårdsbruk, bare for å nevne noe. Dessuten skal flere private helseforetak redde helsa vår, og flere privatskoler skal redde vettet vårt. Jaha, så ni gjör samma misstag som i Sverige...  

Jeg var forresten svært misfornøyd med den rødgrønne regjeringa og ville bytte den ut med en som var mye grønnere, sa jeg. I stedet fikk jeg en som var mørkeblå! Jaha, sukket Nina, Tina og Stina, norrmänn måste vara tokiga! Kanskje det, sier jeg, men skål da flickor!