Amazonas,
California og Australia brenner, Grønlandsisen smelter, Antarktis
«kalver», ekstremvær, flom og hetebølger herjer.
2014: IPCC slår krisealarm. Jorda varmes opp med tilhørende nedbryting av økosystemer. Parisavtalen har som mål å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
2021: Vi har fått Internett med en database som heter Google Scholar hvor det finnes 40.000 forskningsbaserte rapporter som advarer mot et varmere klima.
«...
den ventede trenden med fall i biologisk mangfold, masseutryddelse,
klimaendringer og forgiftning av planeten, alt er tett knyttet til
menneskers overforbruk og befolkningsvekst, og at det med stor
sikkerhet vil forverres de neste tiårene, med negativ innvirkning i
flere hundre år fremover».
Myndighetene tvinges til å ta grep, men hvordan? Jo, ved hjelp av de to fluene i samme smekken! Kapitalismens behov for nye profitable næringsgreiner slås sammen med markedsføringen av en «ansvarlig» klimapolitikk. Vindturbinen er svaret.
La oss bli litt mer kjent med den:*Produksjonen krever store miljøinngrep med bruk av mekanisk og kjemisk energi som avgir klimagasser. *Levetiden er rundt 20 år og komposittmaterialet kan ikke resirkuleres, men blir avfall. *Det kreves i snitt 800 meter anleggsvei for hver installert turbin - hittil 80 mil her i landet. *Turbinen kan bare omdanne maks 59 prosent av vindens energi (Betz's lov). *Turbinen stenges ved vindstyrker over 14 m/s ≈ stiv kuling for å unngå mekaniske skader. *I snitt krever fundamentet til en turbin 350 kubikkmeter betong. *Produksjonen av betong er svært energikrevende med store utslipp av klimagasser, 1 m3 avgir 300 kg CO2.
Hvor effektiv?
Effektiviteten er turbinens produksjonsfaktor som er forholdet mellom hva turbinen teoretisk kan produsere i løpet av et år med sin installerte effekt – og den el-energien som turbinen yter reelt sett i virkeligheten.
Effektiviteten er turbinens produksjonsfaktor som er forholdet mellom hva turbinen teoretisk kan produsere i løpet av et år med sin installerte effekt – og den el-energien som turbinen yter reelt sett i virkeligheten.
Et eksempel fra 2019 i Norge: 800 turbiner hadde en samlet installert effekt på 2.444 MW som i teorien kunne yte i løpet av et år; 2444 MW * 24 timer * 365 dager ≈ 22 TWh. Den reelle produksjonen var imidlertid på 5,5 TWh. Da får vi en produksjonsfaktor på 100/22*5,5 = 25 prosent = 0,25 = effektiv kun i 365 * 0,25 = 91 dager i året! (snittet i verden ligger på 0,24). El-energien fra all vindkraftproduksjon i 2019 utgjorde fattige 4 prosent av hele årsproduksjonen! Dersom Norge skulle erstatte gassen vi selger til Tyskland med vindkraft, trengs det 135.000 turbiner!
Hva med økonomisk lønnsomhet?
Alle nye vindkraftanlegg som fullføres før 2021 får «grønne» sertifikater fram til 2035 som totalt vil utgjøre rundt 70 milliarder kroner i subsidier som norske strømkunder må betale. Vindkraftindustrien slipper nesten alle de skatter og avgifter som annen kraftproduksjon er underlagt.
Valget av vindturbiner som produsent av fornybar energi bidrar til enda større miljø- og klimaproblemer, det som kalles Uvett!
Så spør heller hvorfor?
*Hvorfor streber Norge etter å produsere enda mer råolje og naturgass for salg?
*Hvorfor etterspør EU stadig mer olje og gass til tross for storsatsing på vindkraft? *Hvorfor har Russland økt sin gass eksport til EU med 40 prosent i løpet av 5 år? *Hvorfor må Tyskland med sine 30.000 vindturbiner doble importen fra Russland via det nye gassrørprosjektet Nord Stream2? *Hvorfor øker verdens forbruk av fossile brensler med tilsvarende økte utslipp av klimagasser?
Hvorfor fortsetter vi å bygge med Uvett?
Kan du svare på det?
Det haster!
1 kommentar:
Veldig bra presentasjon av galskapen.
Legg inn en kommentar