Ja, for det er det den blir kalt, Higgs boson, kraftpartikkelen som skal gi oss det endelige svaret på Universets opprinnelse og hvordan det funker. Derfor går nå verdens største maskineri for fullt for å utføre menneskehetens største eksperiment.Vi snakker om gigantmaskinen LHC i CERN. Large Hadron Collider skal akselerere deler av en atomkjerne, protoner, opp mot lysets hastighet, for så å la de kollidere med hverandre. I kollisjonsøyeblikket blir protonet knust og avdekker sine byggesteiner; kvarker, leptoner og kanskje «Guds finger»?
Det var fysikeren Peter Higgs som først påsto at det må finnes en kraft i universet som «limer» sammen partikler til masse. En kraftbærende partikkel, et boson, som sørger for at masse tiltrekkes av masse, at legemer tiltrekker hverandre. Tilsvarende krefter kan vi kjenne ved hjelp av magneter, like poler frastøter hverandre og ulike tiltrekker hverandre med en viss kraft. Det samme med elektriske ladninger.
I atomet virker såkalte sterke og svake krefter. Protonene, for eksempel, ligger hardpakket i kjernen med sine pluss ladninger uten å sprenge kjernen i filler. De sterke kjernekreftene som binder protonene sammen skyldes kraftpartikler. Disse er observert og beskrevet. Men hva slags krefter er det som forårsaker masse og som gjør at legemer tiltrekker hverandre? Med andre ord, hva forårsaker tyngdekraften, gravitasjonen? Hvilke krefter holder oss på plass på jordas overflate? Hvilke krefter holder månen på plass rundt jorda, og jorda på plass rundt sola?
Joda, vi kaller det for tyngdekraften eller gravitasjonen, men hva slags kraft er det egentlig? Hypotesen sier det må finnes en kraftpartikkel, en partikkel som gjør at masse tiltrekkes av masse. Denne tenkte partikkelen kalles også gravitronet, og er sannsynligvis identisk med Higgs sitt tenkte boson, med selveste «Guds finger».
Den gigantiske elektromagnetiske maskinen, Large Hadron Collider, «Store Hadron Kollisjonsmaskin» (fritt oversatt av meg...:)) leter i disse dager etter «nåla i høystakken». Og det med en konsentrasjon av energi som vil skape sorte hull. Heldigvis mener flertallet av de mange tusen involverte forskere at disse sorte hull er så små, og med så kort levetid at de ikke utgjør noen trussel. Mindretallet derimot frykter at sorte hull vil kunne synke ned i planetens indre og derfra gradvis fortære vår kjære klode. Et sort hull kalles sort fordi konsentrasjonen av tyngdekrefter er så stor at tilogmed lyset blir absorbert. Vi kan derfor ikke se et sort hull direkte, men vi kan observere virkningen av det. Som for eksempel når digre sorte hull ute i universet sluker hele solsystemer!
Kvarker, hadroner, leptoner, bosoner er bare noen eksempler på partikler som vitenskapen har påvist gjennom eksperimenter, og som verifiserer den såkalte Standardmodellen. En opprinnelig hypotetisk fysisk modell som skal forklare alt som er, bestående kun av 6 kvarker og 6 leptoner. Men det er bare 3 kvarker og ett lepton, elektronet, som hele vårt synlige univers, inkludert du og meg, er bygget opp av! Og resten da? Tja, er det rart man kan fantasere om parallelle univers, om mørk energi og mørk materie, om liv og død, om dennesidige og hinsidige?
